Formoseter er tilknytta garden Formo. Garden har ei historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen, og ble trolig rydda på trettenhundretallet. Fra fjortenhundretallet lå garden under Grefsheim gods på Nes på Hedmarken. Eieren på Grefsheim ga videre Formo i gave til den siste katolske erkebiskopen på Hamar, Mogens Lauritzon.

I triologien “Kristin Lavransdatter”, valgte Sigrid Undset å skrive Simon Darre, mannen Lavrans ville at datteren Kristin skulle gifte seg med, inn i historien som gardbruker på Formo. Hun fikk Nobels litteraturpris for disse tre bøkene i 1928, der handlingen er lagt til perioden 1309-1349.

Etter reformasjonen ble Formo krongods under danskekongene Fredrik II og Christian IV, og i 1645 kom garden under kopperverket på Selsverket.

Anders Sigurdson som drev garden fra slutten av 1600 tallet, var den første driveren i Formoslekta, der Anders Formo og Cecilie Asp i dag er niende generasjons drivere på Formo.

I første halvdel av attenhundretallet var haugianerne hyppige gjester på Formo. Både Hans Nielsen Hauge og Ivar Aasen har besøkt garden, den siste deltok også på haugianermøtene som ble holdt der.

I dag er det Cecilie og Anders som sammen med ungdommene Hans, Ola, Ane og Jon ønsker deg velkommen til Formoseter.

Anders og Cecilie overtok i 1997 etter Anders sine foreldre Reidun og Hans.